Krohn, Xan (Christian Cornelius)

f. i Bergen 1882

1959

Xan Krohn er en underlig person i norsk kunstliv. Sønn av skipskaptein Conrad Peter Krohn og Ingeborg Krüger reiste han tidlig ut og fikk sin utdannelse som maler ved den Kgl. Tegneskole 1899–1902 og 1903–05. Han var også i Paris i 1902 på Académie Colarossi under Chr. Krogh, i Helsingfors 1905 og ved kunstakademiet i St. Petersburg i 1905 hvor Ilja Repin var professor. Han fikk også undervisning i München, Paris og Italia./nI 20-årsalderen arbeidet han som steinhugger i St. Petersburg og jobbet også som teatermaler ved Nationaltheateret i Kristiania. Fra 1905 til 1917 var han for det meste bosatt i Russland, fra 1908 i Kiev. I 1907 var han blitt forlovet og senere gift med den russiske malerinnen Julie de Holmberg, f. i Kursk i 1882, død i Oslo 1956. Sammen drev de en tid malerskole i Kiev. Han og hans kone arbeidet sammen med store avant-gardistiske malere som Kandinsky og Malevitsj og skulptøren Naum Gabo. De stilte ut med, og deltok aktiv i, kunstnergruppen Koltso og senere Ruterknekt. Sommeren 1910 var Krohn tilbake i sin fødeby Bergen og malte en rekke bilder som vakte oppmerksomhet i Russland. Krohn debuterte hos Blomqvist i 1911 med hele 89 malerier og fikk meget god kritikk, spesielt for sine bilder fra Kiev og elven Dnjepr og kirkebilder. På en utstilling samme sted i 1913 ble han slaktet. Høsten 1916 var han igjen i Bergen og i Kristiania, mest med portretter og fikk gode kritikker. Han og konen var 3 år i Kaukasus hvor han malte fresker for det georgiske museet i Tiblisi. Etter tilbakekomsten til Norge i 1918 holdt han flere ut- stillinger i Oslo og Bergen, hvor han også holdt foredrag og villig uttalte seg til pressen om sitt kunstsyn. Han var meget opptatt av Malevitsj suprematisme, men var langt mindre radikal i sitt motivvalg. Hans portretter av den store forretningsmann og kunstsamler Sjtsjukin befinner seg nå i Eremitasjen i St. Petersburg. Sjtsjukins samling av moderne fransk og russisk kunst var en av verdens mest interessante./n Krohn og hans kone foretok i 1920 en reise rundt jorden sammen med en zoolog og var i Sibir, India, Kina, Japan, Filippinene, Hawaii, USA og senere i Marokko, Algerie, Spania og Egypt. Særlig hans arbeider fra Russland og rett etter 1917 kan muligens vise noe påvirkning av den typiske avant-garde kunsten i Russland, en kubofuturistisk stil d.v.s. en blanding av parisisk kubisme og russisk futuristisk maleri med fargeglad folke- kunst, men Krohn var aldri non-figurativ som Malevitsj og andre, og ingen fornyer eller eks- perimentell kunstner. Man ser imidlertid påvirkning fra fransk avant-gardekunst i portretter fra den tiden. Hans stil ble videreført de første årene etter tilbakekomst fra Russland etter revolusjonen i 1917. Etter 1920 gikk det dessverre raskt nedover med hans kunstneriske karriere. I 1950 utga Krohn en merkelig selvbiografisk roman «En vagabonds vandring på jorden». Krohn deltok på en rekke ut- stillinger i Norge (bl.a. på Blaafarveverket i Modum med mitt bilde «Trappen» sommeren 2010), samt i Russland, Algerie, USA,etc./nReprepresentert i en rekke museer i Norge bl. a. i Stvg., Tr.h., Stenersens samling, Oslo Bymuseum, Oseana, Kornikova-museet og Bymuseet i Moskva etc.