Baade, Knud Andreassen

Baade var sønn av prokurator, senere sorenskriver Andreas Baade og Johanne Margrethe Magnus. Han var, som flere andre samtidige, elev av Carl Lehmann i Bergen i 1823, senere under C. W. Eckersberg 1825–29, og av I. C. Dahl i Dresden 1836–39 og 1843–45. Bosatt i Munchen fra 1845 og til sin død i 1879. Helt frem til ca.1845 var Bergen den største by i Norge og frembrakte mange betydelige malere, men de fleste bosatte seg i utlandet i mange år. Baade kom 15 år gammel til Bergen fra Haugalandet og var en av en stor søskenflokk, og det var bare med støtte av privatfolk i Bergen at han kunne reise til Kunst-akademiet i Kjøbenhavn hvor han ble til 1829. Som ung var han sterkt opptatt av mytologiske og historiske emner. I Christiania malte han en rekke portretter særlig av embetsmenn og deres fruer. Om somrene reiste han mye rundt på Vestlandet og malte landskaper bl.a. i Sogn og Hardanger. I 1834 reiste han til Trondheim og videre nordover langs Helgelandskysten. I. C. Dahl var en streng lærer, og under Baades opp- hold i München, ble også han påvirket av den store tyske maler C. D. Friedrichs kunst./nI 1849 stilte han ut et måneskinnsbilde med motiv fra den norske kyst og dette gjorde stor lykke og ble innkjøpt av Münchens Kunstforening. Baade måtte male en replikk for prins Luitpold av Bayern og da var hans lykke gjort. Den bayerske konge, Ludwig, hedret Baade ved å la hans portrettbyste stille opp i Neue Pinakothek som en av tidens betydelige malere. Det var imidlertid som måneskinnsmaler han ble mest beundret. Mysteriøse og poetiske bilder, ofte av en forrevet kyst med båter, skipsvrak etc, og han fortsatte å male disse mørke bilder helt frem til sin død. Baade er representert i NG med 50 malerier og i BB/BKM med 10 malerier, for øvrig i en rekke andre museer i inn- og utland, da særlig i Tyskland.